Riga’s main sights in one day

A city of art nouveau, beer, food and culture. Riga is the perfect weekend getaway year round.

In February 2018 I spent three days in Riga on my own, and despite the freezing cold I managed to experience a lot of what the city has to offer. This is my guide to a perfect day of sightseeing Riga.



Staying at St. Peter’s Boutique Hotel just around the corner, visiting St. Peter’s Church was a rather obvious choice for me. But what is better than getting the bird’s eye perspective first thing when visiting a new place? When entering the church, take the lift 72 meters up to the second gallery, step outside and take in the 360 degree view of Riga. The church is easy to find with it’s 123 meter tall tower, and is open Tuesday through Sunday between 10:00 – 18:00 (from 12:00 on Sundays).

SAM_8592 (2).JPG


After admiring the view from the church’s tower, walk around the church to see the bronze sculpture of the four town musicians from the Grimm’s brothers fairytale. Bremen is Riga’s sister city, and the monument was given as a gift to Riga in 1990 with a political subtext. It is a humorous approach to earlier political stereotypes and Mikhail Gorbachev’s perestroika.

And hey, remember that rubbing the animal’s noses won’t give you luck, it only ruins the sculpture. The “rubbing for luck”-story is made by and for tourists and have no local roots…



Next up is the the House of Blackheads, the city’s main symbol. The original building was erected in 1334 for the Brotherhood of Blackheads, an organisation for unmarried tradesmen. Most of the ornaments were added later on in the 16th and 19th centuries. It was ruined during the second world war, but luckily it was reconstructed in the 1990’s.

The Museum of the occupation of Latvia is next door, and well worth a visit to learn more about the country’s recent history.

SAM_8528 (2)


Continue on and you will soon see a huge cathedral. Actually the largest cathedral in the baltics, built in the 13th century. It is open for visitors most days  and with weekly concerts year round you can also get to experience the 6768 pipe organ. The nearby square looked nice in winter, and must be the perfect place for a coffee break outdoors in summer.



Further up along the river Daugava you will soon see Riga castle dating back to 1652. Unfortunately it is still under reconstruction after a big fire in 2013, but until it re-opens you can see it’s art collections at the Riga Bourse art museum.

SAM_8548 (4)


Take the narrow streets from the castle and soon you will bump into the oldest complex of dwelling houses in the city, the three brothers. The oldest is from the 15th century and the newest from the 17th century.

SAM_8655 (2)


Originally Riga old town was surrounded by a wall only a few entry gates. The Swedish gate is the only remaining gate today, and was built by the Swedes in 1698 when the Polish-Swedish war was over and Sweden took rule of the city. The gate gives direct entrance to the town centre from the barracks outside the wall.


Walk through the Swedish gate to find a row of yellow houses known as Jacob’s Barracks. The barracks were erected in the 18th century, and was used by various armies up until the 1990’s. Today they house bars, restaurants and souvenir shops and are an important feature to the town centre. I believe it is much livelier here in Spring and Summer than on a cold February Sunday…

At the end of the street you find the last remaining powder tower from the town wall, originally a part of the city’s defence system with 18 towers back in the 14th century. The tower was restructured before it was included in the Latvian War Museum in 1940.

SAM_8832 (2)


Remember to look up when walking the streets of Riga. There is something to see on every second building, but one that stands out is the one known as the Cat house. It was built in 1909 and has two black cats with curved backs and straight tails on its two towers. The legend has it that the wealthy tradesman who built it were denied membership to the Tradesmen’s Guild, and thus erected the two angry looking cats with their tails directing the house of the Great Guild. True or not, it is still a funny element!


After admiring the colourful facades, head into Colonel Brew Pub & Restaurant for something to eat and drink. If you, like me, cannot decide which of the Colone’s self made beers to try, go for a round of beer tasting. You then get a glass of the light, the red and the dark beer to try. It was too much for me to finish on a lunch on my own, but I am oh so glad I didn’t just go for a glass of the easy light one! I definitely liked the red and the dark better.


With new energy after lunch you are set for a longer walk. Start by walking through the Bastejkalns park and up onto the bastion hill. Such a lovely, quiet place that I wish to go back to in Spring sometime. Continue past the canal, which also were a part of the city’s defence back in the days and turn left.


You are now entering Europe’s larges art noveau collection. Art Noveau (Jugendstil) gained popularity arund 1890. The style was inspired by natural forms and elements, especially flowers and plants, and was a reaction to the  academic art and eclectisism of the 19th century.  At the same time Riga was an important city in the Russian empire and a time of economic growth. The city grew fast and the ban on erecting masonry buildings outside the town wall had just been lifted (read more about the ban here). Between 1910 and 1913 between 300 and 500 buildings were built each year. Art noveau’s popularity decreased fast after 1914.

Walk along Elizabeth street to find the grandest examples, and enjoy all the different details on the buildings; flowers, faces, lions, balconies and towers. If (when!) going back to Riga, I want to take a guided walk in this district to get even more information.

SAM_8709 (2).JPG


On your way back to the old town, stop by the Nativity church. the largest ortodox church in Riga, famous for its collections of icons. It was built in neo-byzantine style between 1876 and 1883 and stayed through both world wars before the Soviets turned it into a planetarium. Even though it was restored after the independence in 1991, people still say they are going to the planetarium when going to the church today.

SAM_8711 (2)


On your way back to the old town, cross the canal on the Freedom boulevard and you will see a 42-meters tall monument. It shows a liberty statue holding three golden stars, one star for each of the three Latvian regions, honouring the soldiers killed during the Latvian war of independence (1918-1920) unveiled in 1935.

Following the Soviet occupation from 1940 it was debated whether they should tear down the monument or keep it. They decided to keep it to avoid a mass conflict, but daring to put flowers in front of it during the next 70 years was widely known to be a “free ticket to Gulag”. KGB’s main office in Riga had panorama views to the monument and would arrest everyone that tried. It is know just as much a monument for the freedom movement in the 1980’s as for the war of independence.

IMG_20180204_211706 (2).jpg


On the old town side of the Freedom boulevard you find the Laima clock. A popular meeting place for the Rigans ever since it was erected in 1924, so people would not have an excuse to be late for work. For the record; Laima is a Latvian chocolate brand.

SAM_8501 (2)


When standing in front of the Laima, turn your head and you see the majestic Latvian Opera. The opera was first opened in 1883 but has been renovated adjusted several times since. The main hall can seat almost a 1000 people, it has a wide repetoire with operas and ballets shown several times a week from September to May. Read more about my experience at the opera here. 


After a full day of walking, what’s better than grabbing a beer and a hearthy meal with the tunes of folk music? Folkklubs Ala Pagrabs is extremely popular by locals and tourists alike, based in a former wine cellar dating all the way back to the 13th century. They offer as many as 27 different types of Latvian beer and a menu that combines modern and traditional cuisine. Live music is played several nights a week.

If you are ever wondering if Riga has enough to offer for a weekend getaway, just stop. If you include all its interesting museums, the areas outside the town centre and a visit to Jurmala, Riga will keep you busy for at least a week!

What about a guided tour? Read about the tour I joined to the Moscow district here. 

Follow my blog with Bloglovin

Riga's main attractions in 1 day

10 years ago…

…I sat sat around an open fire on a partly covered veranda in east-Jerusalem, a shisha pipe was past around and everybody was chatting about the day’s events and tomorrow’s big event; George W. Bush coming to town.

That same morning I woke up with a soking wet sleeping bag, had a freezing shower with cold water and a window that could not close. Have you ever been to Jerusalem in January? Let me tell you, it was colder than expected. but at least the temperature was not below 0 degrees celcius. The state of my sleeping bad was a sign of heavy rain…

2008-01-12 00.01.26 – Kopi – Kopi

The free fresh mint tea in the kitchen was a blessing! So was the open fire. And the wollen socks I found in a market stall just outside the hostel, next to the Damaskus gate.

2008-01-06 23.52.30-1 – Kopi

Ready to explore the old town of Jerusalem, we could see the January sun peak up and sky clear.

Roaming the city by foot the first day, in and out of narrow passage ways, past shops selling all sorts of things and off course visiting all of the religious “must do’s”. What I remember best 10 years after is the athmosphere – people gathering in the sun and going on with their normal life.

2008-01-07 23.54.51 – Kopi

Arriving Israel with only a list of people we should contact during our stay was certainly a new experience. We were there to learn as much as possible about the conflict by meeting people on each side.

2008-01-08 00.21.58-2 – Kopi

Back at our cheap, but oh so interesting hostel, I had just finished my included dinner made by one of the two Palestinian brothers running the place. He would also be our guide for the next days, and we planned to get out of the city as early as possible – Bush’s visit would close all roads in and out most of the day.

I cannot remember his name anymore, but his smile has stuck to my mind! Joining a very ineffective drinking game and listening to the journalists and pro-palestinians around me, I had no idea what to expect of the next couple of day. But I knew they would be both interesting and though.

2008-01-08 21.04.07 – Kopi

Waking up in a new bed with a dry sleeping bag I was ready for whatever was coming. We set off for the West bank and Hebron, but first, off course, check-points to pass the wall.

Driving in an Israeli car we did not have any trouble getting wherever we wanted, but our host and guide wanted to show us where his family was from and how life on the West bank was in present time. That was off course what we wanted as well.

Hebron, meaning friend, is the largest city on the west bank, located 930 meters above sea level and famous for it’s china and glass blowing. It was listed as a UNESCO world heritage site in 2017, and is a holy place for jews, muslims and christians due to the cave of the patriarchs and the tombs of the biblical Abraham, Sarah, Isaac, Rebecca, Jacob and Leah.

The city is mainly populated by muslim Palestinians, but because of its holy status there is a big Israeli settlement living in and around the historical town centre as well. Let us just say that the nets above the streets, that you can see in the pictures, are there for a reason.

2008-01-09 02.12.02 – Kopi – Kopi

Our private guide stopped the car on a hill, went out and pointed to the other side of the valley. Where we could see a town of modern buildings, he saw his family’s old farm.

2008-01-10 23.05.37 – Kopi – Kopi

Next on our schedule: swimming in the Dead Sea and a hike to David’s waterfall. Our great host and guide was not a big fan of rules, and certainly not of entrance fees to natural heritage.

We parked along the road, brought our towels, climbed over a small fence and jumped into the salty sea. Somewhat afraid of police coming to arrest us, we did at least get to feel weightless and float for a few minutes.

2008-01-10 23.27.35 – Kopi – Kopi

Further down the road we parked again, ready for a hike. Uphill it went, just stopping here and there admiring the view of the yellow landscape and the Dead Sea. We even saw an ibex climbing on the rocks.

Not until reaching the David’s Waterfall did we realise that we were walking in the opposite direction as everyone else. The waterfall is located in Ein Gedi Nature Reserve, and you are supposed to pay an entrance fee to walk there… A fine waited our driver when we got to the visitor center and parking lot. A fine that ended up on the fire place together with the shisha pipe the minute we got back to the hostel…

Staying in a small hostel with an early curfew allowed us to socialize. Dinner, shisha, card games and drinking games – everything happened on the veranda covered only with curtains and everybody was there. Except one guy who always sat on his bed clipping his toe nails. At least he did so every time I saw him…

The next morning we drove further north, we were going to spend a day with students in Nablus. They showed us around town, and took us to two of the refugee camps. The largest, Balata camp, was erected for 5000 people in 1950. Today there are more than 27 000 people living there.

2008-01-12 22.26.14-1 – Kopi – Kopi

Meeting students our own age and hearing their stories made a difference to me. They were all part of a university programme aiming to create hope among the youths of Nablus.

2008-01-10 02.57.43 – Kopi – Kopi

After one more night in the hostel in Jerusalem, we went back to Nablus. Stayed at a 4-star hotel with bullet holes in the windows, and went out for libaneese dinner with our new friends.

2008-01-11 03.49.13 – Kopi – Kopi

This is 10 years ago in January 2018, and it is still the most important travel of my life.

After another night in Nablus we needed a break, and went off to Jordan and the UNESCO WHS Petra for a couple of days. You can read more about that here. 


Ei septemberveke i Kroatia

Baksande med kvar vår store 20 kilos sekk på ryggen og 10 kilo handbagasje på magen kjem vi inn i den nye avgangshallen på Flesland. Det store spørsmålet no er; korleis får vi padleåra i carbon trygt fram?


Første september markerer overgang frå hovudsesong til skuldersesong i Kroatia. Skuleferie og fellesferie er over i dei fleste europeiske land, inkludert for italienarane som meir eller mindre strøymer til den kroatiske kysten i august. For oss betyr dette ei rimelegare reise, meir avslappa stemning og framleis fine temperaturar.


Å planlegge soloreiser er relativt enkelt, å planlegge ein flott ferie for to personar med litt ulike interesser syns eg er meir utfordrande. Men utfordringar er jo artig det og!

Eg fall pladask for Balkan for fleire år sidan. Han diggar Slovenia, og kunne tenkja seg å sjå meir av området. Så når eit kjapt søk hjå Ving viste flybillettar t/r Bergen – Split til kr 498,-, var valet enkelt; haustferien skulle gå til Kroatia! Kroatia passa oss perfekt – her får ein både historie og kultur, sjø og fjell og god vin og mat.

Dette skulle vera ein ferie der vi kunne slappa av etter ein sommar med oppussing og flytting, så litt ro måtte det bli. I tillegg han med sitt nære forhold til elvar og fossar besøkja Krka nasjonalpark, og eg ville få med meg den urbane verdsarvbyen i Split.


Ein del timar med googling og søk på Booking.com seinare, var reiseruta klar:

Split -> Korcula -> Skradin  

Med oppblåsbare padlebrett i bagasjen, slik at stranddagane ikkje skulle bli for lange for ei rastlaus sjel.

Nokre timar seinare ventar vi spent på bagasjen i Split, og jodå; alt dukkar opp utan ei skramme. Vel gjennom tollen får vi med ei gong auge på ein lapp med “HIRTH” på. Grunna sein ankomst har vi førehandsbestilt taxi frå Connecto Transfers, for å bruka minst mogleg tid på transport. Ein god time etter landing er vi framme ved hostellet vi skal overnatte på, og taxituren var verdt kvar ei krone. Etter å ha sjekka ut den vesle leilegheita, tar vi ein kveldstur ned til sentrum og strandpromenaden, Riva. Klar for å utforske Split meir morgonen etter, vert det ei relativt tidleg natt.

Med få timar tilgjengeleg i Split, står vi tidleg opp og ruslar rundt i dei trange gatene i den utrulege gamlebyen fram til kaféane åpnar. Framleis var det stille i gatene og vi kunne ta oss tid til å studere detaljane på dei gamle bygga. Men ikkje lenge etter at frukosten var fortært på ein utekafé kom turistgruppene i mengder. Split er ein storby, faktisk den nest største byen i Kroatia, og dei smale smuga forvandla seg til elver av menneske som strømma gjennom.


Ingen av oss liker å gå i kø, spesielt ikkje på ferie, så vi takkar Diocletians palass for ein fin morgon og går vidare mot Marjan Hill. Eg syns alltid det er kjekt å koma seg opp i høgden når eg er på ein ny plass, då får ein både utsikt og oversikt.

IMG_0072 (2)

Vêret denne dagen var ganske grått vindfullt. Seint på ettermiddagen henta vi bagasjen på hostellet og gjekk mot havna, neste destinasjon ligg tre timar med båt frå Split og vi hadde kjøpt billetter på kontoret i sentrum. Det var lenge usikkert om båten i heile tatt ville gå denne dagen på grunn av vind, men vi kom oss heldigvis av gårde. Første del av båtturen gjekk fint, men vel forbi øya Brac byrja det å gynge. Mildt sagt.

Den første som kasta opp satt to rader bak oss, og eg møtte blikket til han som satt mellom oss. Eg trur vi tenkte det samme; Kvifor setje seg innerst på ei rad når du veit at det er fare for å bli sjøsjuk?! Det tok ikkje lang tid før vi kunne høyre brekningar overalt, og eg prisa meg for at vi begge tåler ein del sjøgang. Dei neste to og ein halv timane kunne likevel bli lange…


Heldigvis roa sjøen seg så fort vi runda Hvar. Første stopp på ferjeturen var Hvar by, der eg var på venninnetur i 2012. Siste del av ferjeturen kom vi i snakk med ein amerikaner som fortalte om heftige festdagar i Hvar. Eg var glad vi skulle til rolige Korcula denne gongen.

Båtturen tar lenger tid enn eg hadde rekna med og det har blitt mørkt når båten legg til kai i Korcula by. Innseglinga eg hadde gledd meg sånn til, etter å ha sett byen frå sjøen på veg frå Dubrovnik på turen til Hvar, vart ikkje heilt som forventa. Vel av båten med alt pikkpakket møtte Korcula oss med iskald vind og lett regn.

Skal vi aldri få fint vêr på kjærestetur?!

Leilegheita vi hadde leigd via Booking.com låg vel 1,5 km utanfor byen, og med 30 kg kvar å drasse på var det ingen veg utanom taxi. Det skulle vera lettare sagt enn gjort. Berre sure, ikkje-engelsktalande sjåførar stod på kaien, og dei var for såvidt praia for lenge sidan. Heldigvis kom ei hjelpsam kvinne oss til unnsetning og viste oss til taxihaldeplassen eitt par hundre meter bortanfor. Der møtte med eit stort smil og flytande engelsk – trur du ikkje den første sjåføren vi møtte var barndomskompis av han vi skulle bu hjå?


Eg vakna som vanleg tidleg neste morgon, klar for å sjekke ut omgjevnadene. Første mål var å sjå den pittorske gamlebyen, som faktisk hamna på Unesco si verdsarvliste i år som ein av fleire venetianske festingsverk. Vi sette oss på syklane på jakt etter ein god balkansk kaffi med utsikt. Og ja, sykkel! I forkant var eg litt skeptisk til om leilegheita låg litt langt frå byen og aktuelle strender, men med kvar vår raske sykkel inkludert tok det oss knappe 10 minutt langs strandpromenaden.

Korcula by er ikkje så stor, men oi så koseleg. Eg skjønar kvifor den vert kalla mini-Dubrovnik, med murane og dei trange smuga. Etter kaffi gjekk turen opp i klokketårnet som ragar over gamlebyen. Her hadde vi 360 graders utsikt mot turkis sjø, rødbrun by og grøne fjell. Og om du ikkje har skjønt det; blå himmel og strålande sol. Ingen tvil om at det skulle bli fine dagar her!


I løpet av dei neste fire dagane veksla vi mellom det beste Korcula har å by på; to ulike strender, stand-up-padling, sightseeing, sykling, god mat og ikkje minst god vin. Byen legg til rette for den perfekte blandinga av avslapping og aktivitet. Det var akkurat passe folk til at vi hadde nokon å kikka på når vi sat på kafé eller restaurant, men lite nok til at vi nærmast hadde dei fine, små strendene for oss sjølv.

20170906_120526 (2)

Etter fem fine netter hjå Apartments Cebalo var det på tide å flytta på seg igjen. Gamlefar i huset stilte opp som sjåfør, for i følge mor i huset var det inkludert i leiga. Trass i at vi måtte nå ei ferje kl. 06.00… Ferjeturen gjekk raskare på veg tilbake til Split, og sjølv om sjøen var relativt stille hadde himmelen opna alle sluser.

Som eg har nemnt tidlegare er det enkelt å bruke offentleg transport for å reise rundt her. Etter nokre kjappe rundar på Google har ein både buss- og ferjeruter tilgjengeleg, etter mi meining endå enklare enn om du skulle prøve på det heime. Det er blant anna berre eit ferje-selskap som gjeld, og det er Jadrolinija. Tur retur Korcula frå Split tok vi katamaran, med sittestolar og ein bar med drikkevarer og sandwhichar. Då eg tidlegare reiste frå Dubrovnik til Hvar tok vi bilferje der vi kunne slå oss ned på dekk for dagen.

Frå Split tar det omlag ein times tid med buss til vårt neste reisemål, Skradin. Ferja la til kai vis-a-vis bussterminalen. Vi kjøpte bussbillettar, plasserte bagasjen i ein av dei mange oppbevaringskioskane og gjekk for å kjøpe frukost før turen vidare.

20170908_143448 (2)

Skradin var byen eg var mest spent på i løpet av denne turen. Eg hadde lest litt om den, men det verka som om dei fleste berre gjekk gjennom den på veg til og frå Krka nasjonalpark. Gjett om eg vart positivt overraska! Blanding av fargerike og slitne fasadar pregar hovudgata, med smale smug i eine retningen og ein ås på den andre. Skradin ligg litt inn i landet, men sjøen går heilt inn der den møter elva Krka. Det såg ut til at både båtfolk og svaner treivs godt med brakkvatnet her inne.

Etter ein rask lunsj på strandpromenaden grunna irritable svaner, bevega vi oss opp i høgden. For å få oversikt, du veit. Det ligg ruinar av ei gamal borg på toppen av åsen, godt merka frå byen. Sjølve borga var ikkje så mykje å sjå, men utsikten var topp.

Resten av dagen gjekk vi for det meste rundt, kikka opp og fantaserte om kven som budde bak dei ulike skoddene. Vi drakk espresso på ein liten bar midt i gata, blei kjent med gatas konge – ein artig vakthund på størrelse med katten min, og lufta padlebretta ein siste gong før heimreise. I Skradin såg det ut til at folk tok livet med ro, borda og stolane på gata var fylt av lokale og her og der satt det ei dame i eit vindauga og prata med nokon på gateplan.

Vi kom til Skradin først fremst for å besøke nasjonalparken Krka med alle fossefalla, men byen sjølv var faktisk det som gjorde størst inntrykk på meg. Mogleg det berre er eg som er bortskjemt vestlending, vant til spektakulære elvar og fossar…

20170909_104019 – Kopi

Misforstå meg rett; Krka er absolutt verd eit besøk, men legg til ei overnatting i byen i same slengen.

Siste feriedag gjekk vi ombord i ein båt som tok oss oppover elva, og frå inngangspartiet gjekk vi den 3 km lange stien forbi, mellom og over små og store fossar. Vi las om kraftverk og geologi, og hoppa på endå ein båt lenger oppover elva for å besøkje øya Visovac og klosteret der.

Hadde vi ikkje hatt eit fly å rekke, hadde vi nok tatt ein endå lenger båttur her. Men vi såg oss fornøyd med parken og kom oss tilbake til byen for middag og pakking.

Når ein har avreise seint på kvelden kan siste dag ofte bli til ein lang dag med venting. Dette slapp vi unna av tre grunnar: Nasjonalparkbesøk lagt til denne dagen, overnatting reservert ei ekstra natt og førehandsbestilt taxi frå overnattingsstad til flyplassen.

Vi betalte rett og slett for ei ekstra natt i Skradin, kun for å ha rommet tilgjengeleg fram til avreise kl. 19. Då slapp vi å tenkje på oppbevaring av bagasje og kunne ta ein dusj etter dagen ute.  Når rommet kostar kr 150,- natta, er det ingenting å tenkja på. Taxien rygga inn gata nøyaktig kl. 18.50, og sjølv om sjåføren ikkje var like pratesalig denne gongen kom vi oss trygt fram til flyplassen i god tid.

20170909_105608 – Kopi

Ei rolig veke i dette fantastiske landet vart avslutta med totalkaos og to timar venting på Split flyplass. Kroatia skal eg tilbake til, men aldri denne flyplassen på ein laurdagskveld.


Øyhopping i Kroatia i byrjinga av september kan anbefalast! Vi fekk alt vi kunne ønska oss; sol, temperert sjø, passelege folkemengder, god mat og venlege smil. Men anbefaler å ta med ei lett jakke og eit sjal til kvelden – det er kjedeleg å gå heim berre fordi det blir litt kjølig.


Petra – den gløymte byen

Vi har gått nesten to kilometer innover ei smal kløft i januarkulda. Før kvar sving aukar spenninga; kva ser vi no?

Og plutseleg er den der; Al Khazne. Gravkammeret som også vert kalla “the treasure”, kan skimtast mellom fjellveggane. Vi er framme i Petra. Oldtidsbyen som er hogd ut av fjellet og som ein gong var handelssentrum langs kongevegen mellom Kairo, Syria og Eufrat.


Midt i den Jordanske ørkenen, i enden av ei to kilometer lang kløft, ligg Petra. . Som hadde si storheitstid frå 600 år f.kr til 300 e.kr, for deretter å verta heilt gløymt frå 1300-talet.

Byen var meir eller mindre gløymt heilt til i 1812 då den sveitsiske oppdagaren Johannes Ludvig Burckhardt satte seg som mål å gjennfinne det gamle karavanesentrumet. Han utga seg for å vera arabaren Sheik Ibrahim Ibn Abdallah, og overbeviste ein beduin om å visa han den hemmelige byen.

For Petra hadde ikkje vore gøymt og gløymt av alle. Beduinar har nytta dalen og husa som er bygd inn i fjellet i århundrer. Framleis held dei til i området og mange livnærer seg på besøkande til verdsarvstaden på ulike måtar.

I januar var det rolege dagar der, og det var hyggeleg å slå av ein prat med barna. Sjølv om eg helst skulle sett at dei var på skule midt på dagen.

Når ein har kome gjennom den lange, smale kløfta er det som om ein plutseleg befinn seg i ei anna verd.

Petra ligg i ein liten dal, og overalt ser ein ei blanding av flotte fasadar og runde huleopningar. Alt hogd inn i og ut av det rosafarga fjellet.

Både kongegraver, hulene som fungerte som boligar og amfiteateret vitna om det som ein gong var ein livlig og storslått by. Fantasien fekk mykje å jobba med her!

I Petra si storheitstid var kamelar det viktigaste transportmiddelet, og du ser dei framleis overalt. Flott utsmykka slappa dei av i januarsola.

Petra vert kalla “den rosa byen”, og det er ikkje utan grunn. Den rosafarga steinen gav alt eit rosafarga skjær.

Boligane var huler i fjellet, og eg kan ikkje slutta å lura på korleis dei såg ut innvendig for 1000 år sidan.

Kongegravene hadde flott utsmykka fasadar som viste rikdom og rang, men til min overraskelse var det berre eit lite rom med ei grav inni.

Er det ein av plassane på UNESCO si verdsarvliste du bør sjå, så er det Petra.

Reise hit

Det er mogleg å reisa hit på dagstur frå badebyane Aqaba i Jordan og Eilat i Israel, eller du kan ta det som ein del av ei rundreise i Jordan frå hovudstaden Amman.

Vi tok det som ein avstikkar på ei lengre reise i Israel og Palestina. Tok taxi tur retur frå Eilat og overnatta ei natt i den vesle byen Wadi Musa like ved.

Det er verd å merka seg at pris på inngangsbillett differensierar på kor lenge ein er i Jordan. Dagstur er dyrast og så vert det rimelegare dess lenger du er i landet. Ein fin måte å oppfordre til lengre opphald!

Du kan reise hit heile året, men eg vil tru det kan bli svært varmt i kløfta og sjølve Petra midt på dagen. Vi var her i januar. Då var det få andre turistar, og skikkeleg kaldt i skyggen og på natta.

Les meir på Petra sine offisielle nettsider.

Bonusdag i København

Då eg i januar skulle på jobbtur til København ei helg, gjorde eg som eg ofte gjer. I likskap med Londonturen forrige haust. Eg la til ein ekstra dag.


Når jobben uansett betaler flyreise og ein først må bruke helga på jobb, kan ein vel like godt nytte moglegheiten med ein dag eller to ekstra i staden for å spare all avspasering til seinare?

Er ein oppteken av bærekraft, kan ein óg spare miljøet for ei ekstra flyreise ved å slå to fluger i ein smekk. Det fungerer i allefall perfekt for ein soloreisande.


Etter å ha vakna utkvilt og ete ein god, dansk frukost på hotellet sentralt i byen, hadde eg gode tre timar til rådigheit før workshopen starta. Eg hadde sett meg ut ei rute med attraksjonar eg ville få med meg, og som eg trudde ville vera innafor på den tida.

I skikkeleg fint vintervêr traska eg av garde mot Christiansborg Slott, og vidare ned mot Havnepromenaden og Nyhavn.


Etter eit par besøk i spanande interiørbutikkar (kan ein unngå det i København?), stod eg plutseleg framfor det Runde Tårn.

Tårnet har stått der sidan 1640 og heng saman med Trinitatis kyrkje. Blant anna vart det brukt som Danmark sitt nullpunkt når det første kartet skulle lagast. Det er omlag 35 meter høgt, sjølvsagt måtte eg få med meg utsikta!


Tilbake til hotellet via Strøget vart det til og med tid for litt shopping. Og knipsing av bilete arkitektur og små serverdigheiter som boligen til Ludvig Holberg. Det er så kjekt å komme over små innskripsjonar og skilt med historiar når ein rusler rundt i nye byar!


Noko av det eg VILLE få med meg i løpet av helga var Edgar Degas sine bronseskulpturar på Ny Carlsberg Glyptotek. Og då spesielt Ballerinaen, som eg av ein eller annan grunn har lengta etter å sjå sidan kunsthistoriestudia i 2007. I etterkant er det resten av skulpturane som sitt sterkast i minne – ein utruleg gjenngivelse av bevegelsar i kvardagen.

Heldigvis hadde eg bestilt ein seinare retur enn kollegaene, og kunne nytta søndag føremiddag til fantastisk kunst og historie på museum.